Velkommen som beredskapskunde hos TRYG

Tryg logo

Her er 8 trinn som vi anbefaler at du reflekterer over og vurderer opp mot din egen organisasjon:


1) Start med å gjøre en vurdering av hvilke risikoer virksomheten din står overfor

Det bør gi deg en grov oversikt over hvilke uønskede hendelser du bør være forberedt på å håndtere. Risikoanalyser er lovpålagt og skal dokumenteres.


2) Identifiser hvilke krav som gjelder for virksomheten din

I mange bransjer har det offentlige fastsatt krav om evne til i å detektere og håndtere uønskede hendelser. Andre interessenter som kan stille krav er: eiere, kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Er du usikker på hvilke regulatoriske krav som gjelder for din virksomhet kan nettsidene til Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB) eller Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon (NSO) være gode ressurser.


3) Definer hvilke beredskapskrav virksomheten skal tilfredsstille

Hvilke hendelser må vi kunne håndtere – og hvilke krav vil det stille til oss? Hvilke kapasitets- og ytelseskrav må vi, på bakgrunn av 1) og 2), stille til virksomheten?


4) Beskriv hvordan virksomhetens beredskapsarbeid skal organiseres

  • Hvem skal inngå i beredskapsorganisasjonen?
  • Hvordan skal ansvar og oppgaver fordeles?
  • Hvordan skal forholdet mellom beredskaps- og linjeorganisasjonen være?
  • Hvordan skal de ulike delene av organisasjonen samhandle?
  • Hvilke eksterne aktører må man forberede seg på å samhandle med?
  • Hvordan dette skal håndteres i en krise eller beredskapssituasjon?
  • Her kan det være på sin plass å minne om det som omtales som de nasjonale beredskapsprinsippene: – ansvar, nærhet, likhet og samvirke.


5) Etabler enkle, grunnleggende og generiske planer og verktøy som sikrer at:

  1. Beredskapsorganisasjonen blir effektivt varslet og mobilisert
  2. Beredskapsorganisasjonen raskt og effektiv får gjennomført sitt første møte og får en best mulig oversikt over situasjonen.
  3. Informasjonen deles, flyter effektivt i hele beredskapsorganisasjonen og legger til rette for felles situasjonsforståelse.


6) Tren og øv
Øv de enkle og grunnleggende planene (mobilisering og førstemøte) til de sitter. Bruk erfaringene aktivt til systematisk forbedring av planen. Ofte gir vi råd om å øve først, og skriv planverket etterpå.

 

7) Utvid og bygg på beredskapsplanen

Husk at det enkle ofte er det beste! Ikke gap over for mye i første omgang. Tilføy situasjonsbestemte og rollespesifikke planer etter hvert som virksomheten og beredskapsorganisasjonen modnes og vinner erfaring. La reelle behov styre – og sørg for at du ikke gjør planen mer kompleks enn nødvendig!


8) Tren og øv, enda mere

En plan blir aldri perfekt, og utførelsen blir sjelden perfekt. Øvelse gjør mester –  som på de aller fleste andre områder. Planen må oppdateres og forbedres i takt med at virksomheten vinner erfaring og i takt med endringer i omgivelsene – de interne så vel som de eksterne.

Hvis du er usikker på om du trenger en beredskapsplan, eller om den planen du har er god nok, kan det være en ide å starte med å gjennomføre en øvelse. Deretter kan du anvende prinsippet om sikker usikkerhet.