Hvem passer egentlig på de mest sårbare av oss?

Dette er ikke lenger en hypotetisk problemstilling. Gjennom årene har vi vendt oss til en naiv tiltro til systemet, og gang på gang har "hva om"-scenarier blitt brutale realiteter. Konsekvensene er alvorlige – ikke bare økonomisk for bedrifter som taper på feilansettelser, men aller størst for enkeltmennesker i sårbare situasjoner, der feil kan koste liv og undergrave tilliten til hele helsesektoren.

Og dette er bare tilfellene som er avslørt. Hvor mange flere opererer under radaren? Kan vi virkelig ta sjansen på at dette er unntakene – eller er det på tide å erkjenne at vi har latt naiviteten styre for lenge?
‍

Relevante saker

Sykepleieren i Tvedestrand

En person uten medisinsk utdanning har i tre år jobbet som sykepleier i Tvedestrand kommune ved å benytte seg av falske dokumenter. Saken ble avdekket etter en anonym politianmeldelse i november 2024. Kommunedirektør Jan Magne Stensrud beskriver hendelsen som svært alvorlig og uheldig, og erkjenner at det har skjedd en rutinesvikt i ansettelsesprosessen. Kommunen har nå gjennomgått sine rutiner for å identifisere hvor svikten skjedde og har kartlagt arbeidsoppgavene til den falske sykepleieren.

Det er ikke rapportert om hendelser på sykehjemmet der vedkommende arbeidet, og personen har aldri vært alene på jobb. Statsforvalteren har anmeldt personen for brudd på helsepersonelloven, mens Tvedestrand kommune har anmeldt vedkommende for dokumentforfalskning.

Avsløringen kom først etter at kolleger begynte å stille spørsmål ved hans kompetanse. Denne hendelsen understreker den kritiske viktigheten av grundige bakgrunnssjekker i helsevesenet for å forhindre at ukvalifiserte personer får ansvar for pasienters liv og helse.

Les hele saken på sykepleien.no
‍

Vikaren i barnevernet

En vikar ble ansatt ved en barnevernsinstitusjon uten nødvendige kvalifikasjoner, og ble senere tiltalt for overgrep mot en ung jente. Dette understreker de alvorlige konsekvensene av manglende bakgrunnssjekk ved ansettelse. Dette tilfellet belyser hvordan en grundig bakgrunnssjekk kunne ha forhindret overgrepene og beskyttet sårbare barn.

Det er avgjørende at arbeidsgivere i sensitive miljøer som barnevernsinstitusjoner, skoler og helseinstitusjoner, utfører en grundig verifikasjon av både CV og referanser for å sikre at ansatte har riktig bakgrunn og erfaring. En bakgrunnssjekk kunne også ha avdekket tidligere varsler eller problemer på andre arbeidsplasser som kunne indikert at vikaren ikke var egnet for en så ansvarlig rolle. Dette ville gitt institusjonen muligheten til å unngå å ansette ham i første omgang, og dermed beskytte de unge menneskene som var avhengige av trygg omsorg.

I denne saken ble det avslørt at vikaren hadde en problematisk digital tilstedeværelse før ansettelsen, inkludert bilder av våpen, store pengesummer og biler, noe som kunne ha vært et tydelig signal på en livsstil uforenlig med rollen som ansatt på en barnevernsinstitusjon.

Denne saken er et tydelig eksempel på hvorfor arbeidsgivere i barnevernsinstitusjoner, skoler og helseinstitusjoner må utføre grundige bakgrunnssjekker. Ved å analysere både profesjonell og digital historikk kan man avdekke uetiske holdninger og forhindre uegnede ansettelser.

Mangel på systematiske bakgrunnssjekker kan få dramatiske konsekvenser. For å beskytte barn og unge må det være en selvfølge å bruke verifikasjonstjenester som sikrer at ansatte både har riktig kompetanse og er trygge omsorgspersoner.

Les hele saken på vg.no.
‍

Kompetansesjekk - En selvfølge eller en ettertanke?

I mange bransjer er det en selvfølge at ansatte må kunne dokumentere sin kompetanse og erfaring før de får begynne i jobben. En ingeniør kan ikke bygge broer uten riktig utdanning, en pilot kan ikke fly et fly uten sertifisering, og en lege kan ikke operere uten å ha bestått medisinske eksamener.

Likevel ser vi gang på gang at det sniker seg inn personer i omsorgssektoren som ikke har de nødvendige kvalifikasjonene. Det er ikke nok å stole på CV-er og attester. I en tid hvor digital forfalskning blir stadig mer avansert må vi ha systemer for å bekrefte at den oppgitte kompetansen faktisk stemmer.
‍

Konsekvensene av sviktende kontrollrutiner

Når en person uten medisinsk kompetanse får ansvar for syke mennesker, kan det få fatale konsekvenser. Feilmedisinering, manglende førstehjelpskunnskap og svikt i grunnleggende pleie kan i verste fall føre til tap av liv. For pasienter og pårørende er det et enormt svik at de ikke kan stole på at helsepersonell faktisk er kvalifisert til jobben de utfører.

Det samme gjelder i barnehager og institusjoner. Foreldre overlater sine barn til ansatte med en forventning om at de har riktig utdanning, relevant erfaring og nødvendige ferdigheter for å gi trygg omsorg. Hvis denne forventningen ikke innfris, setter vi barns sikkerhet og utvikling i fare.
‍

Samfunnets ansvar knyttet til bakgrunnssjekk

Arbeidsgivere i omsorgssektoren har et ansvar for å sikre at deres ansatte har den nødvendige kompetansen. Men det er også et politisk ansvar å legge til rette for et regelverk som beskytter pasienter, barn og eldre fra uegnede ansatte.

Vi trenger en systematisk tilnærming til kompetansesjekk i alle sektorer hvor mennesker stoler på andres kompetanse for sin egen helse og sikkerhet. Dagens system har sviktet, og det er på høy tid å ta grep.

Hvem passer egentlig på de mest sårbare blant oss?
‍Neste gang vi hører om en lignende sak, kan vi ikke si at vi ikke visste. Spørsmålet er hva vi gjør med det – nå.
‍
‍

Hva innebærer en god bakgrunnssjekk?

Bakgrunnssjekk bør være en selvfølge i alle tilfeller der personer får tilgang til eller påvirkning på sårbare grupper. I dag kreves det ofte politiattest, men denne viser kun om en person er dømt for en straffbar handling. Den gir ingen informasjon om anmeldelser, pågående etterforskninger, bekymringsmeldinger eller andre relevante forhold.

En grundig bakgrunnssjekk bør inneholde:
‍

• Identitetsverifisering – Bekrefte kandidatens identitet gjennom offisielle kilder.
• Utdannings- og autorisasjonskontroll – Sjekke med original kilde at utdanning og sertifiseringer er reelle.
• Arbeidshistorikk og referanser – Verifisere tidligere arbeidsforhold og få innsikt fra tidligere arbeidsgivere.
• Kredittsjekk - Identifisere økonomiske risikofaktorer og eventuelle juridiske problemer.
• Digitalt fotavtrykk – Undersøke kandidatens aktivitet på nett og sosiale medier for urovekkende atferd. Elementer som strider mot norsk lov eller er langt utover det normalt etiske.

Arbeidsgivere bør ikke stole blindt på politiattester, da de gir et begrenset bilde av en kandidats bakgrunn. De sier ingenting om kvalifikasjoner, tidligere arbeidskonflikter, mislighold, holdninger eller oppsigelser – faktorer som kan være avgjørende for å vurdere om en person er egnet for en stilling. En grundig bakgrunnssjekk gir en mer helhetlig vurdering og bidrar til tryggere ansettelser.
‍